bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av dansk bud, norrønt boð; beslektet med by
Beskjed, varsel
Få bud om noe
Sende bud etter noen
leveregel, grunnprinsipp; påbud, ordre
De ti bud
Det første budet når det gjelder matlaging, er å bruke gode råvarer
Det å by, mest i forbindelse med auksjon; tilbud om en viss pris
Gi bud!
Person som bringer brev, varer eller lignende
Være ansatt som bud
Harde bud
Vanskelige forhold
Det var harde bud på den tiden
Bære bud om
Bære bud om bedre tider
Som etterledd i ord som:
SUBSTANTIV
Person som bringer et bud budbærer
talsperson for en sak
SUBSTANTIV
Person som kommer med bud
talsperson for en sak
SUBSTANTIV
En buddha i gull
nynorskordboka
budsjettår
SUBSTANTIV
Tidsrom på tolv månader som ein set opp budsjett for (oftast svarande til kalenderåret)
buddha
SUBSTANTIV
Mange små buddhaer stod utstilte hos antikvitetshandlaren
buddhafigur
SUBSTANTIV
Figur som førestiller Buddha; jamfør buddhisme
buddhisme
SUBSTANTIV
Frå sanskrit av tilnamnet Buddha ‘den opplyste’
Religion som skriv seg frå Siddhartha Gautama med tilnamnet Buddha, som levde i Nord-India om lag år 500 f.Kr.