bokmålsordboka
tier SUBSTANTIV
Noe(n) som har (start)nummer ti
Ta tieren (buss eller trikk nummer ti)
Tieren deres er farlig foran mål (spiller nummer ti)
Deltaker som blir nummer ti
Spillkort eller lignende med verdien ti
Tieren i spar
Resultat som gir ti poeng
Tippekupong med ti rette
Han fikk en tier i forrige spilleomgang
Skyte tre strake tiere
tikrone
Kan du låne meg en tier?
Siffer som står til venstre for eneren i flersifrete tall
Enere, tiere og hundrere
ti SUBSTANTIV Jamfør do
Den sjuende tonen i durskalaen (innført som erstatning for si for at alle tonenavnene skal begynne på forskjellig lyd (bokstav))
tie VERB Norrønt þegja
Bli taus, slutte å snakke
Ti stille!
Pressen kan ikke tie i en slik sak (unnlate å ta opp, unnlate å protestere mot)
Holde tett, holde på en hemmelighet
Hun tier med det hun vet
I uttrykk
Tie i hjel
Bevisst la være å nevne noe som det ellers ville vært naturlig å snakke eller skrive om; kvele, kue ved å ikke omtale (noe, noen)