bokmålsordboka
ener SUBSTANTIV
Siffer som står lengst til høyre i et flersifret tall; til forskjell fra tier og hundrer
Noe eller noen som har tallet, verdien eller nummer en (én buss, konkurransedeltaker, felt på skyteskive, skolekarakter)
Få en ener i tysk
Fremragende, dyktig person
Hun er en ener
enerett SUBSTANTIV Jamfør rett
Rett som bare én person, ett firma eller lignende har til å drive en bestemt virksomhet; monopol, privilegium, opphavsrett
Forbeholde seg enerett til
Ha enerett på å selge noe
ene VERB Jamfør tysk einen; av en
Gjøre enige; forene; jamfør enes
Nemnda klarte ikke å ene partene