wordify
bokmålsordboka
handlekraft
SUBSTANTIV
Evne og vilje til å foreta seg noe målrettet; virkelyst, energi
Vise handlekraft
Manglende handlekraft
handlekraftig
ADJEKTIV
Som er i stand til å utrette mye; virkelysten, energisk
En handlekraftig regjering
nynorskordboka
handlekraft
SUBSTANTIV
Evne og vilje til å gjere noko målretta; tiltakslyst, verkelyst
Ha stor handlekraft
handlekraftig
ADJEKTIV
Som er i stand til å utrette mykje; verkelysten, energisk
Eit handlekraftig styre