bokmålsordboka
monopol
SUBSTANTIV
Fra gresk av mono- og polein ‘selge, handle’
enerett; markedssituasjon der det på tilbudssiden bare fins én selger eller produsent
Få, ha, skaffe seg monopol på noe
Kringkastingsmonopol, vinmonopol
I overført betydning:
Du har ikke monopol på meg
Han tror han er alene om å vite sannheten
Han tror han har monopol på sannheten
Selger, produsent som er alene på et marked
monopolkapital
SUBSTANTIV
Kapital som eies av store konserner, storkapital
monopolkapitalisme
SUBSTANTIV
Særlig i marxismen: utviklingstrinn i kapitalismen der økonomien er dominert av et fåtall store konserner
monopolisere
VERB
Få, ha, skaffe seg enerett til; skape monopol
Monopolisere brennevinshandelen
nynorskordboka
monopol
SUBSTANTIV
Av gresk mono- og polein ‘selje, handle’; jamfør mono-
Marknadssituasjon der det på tilbodssida berre finst éin seljar eller produsent; einerett
Få, ha, skaffe seg monopol på noko
I overført tyding:
Han trur han er aleine om å vite sanninga
Han trur han har monopol på sanninga
Seljar, produsent som er aleine på ein marknad
Vinmonopolet
monopolkapital
SUBSTANTIV
Kapital som blir ått av store konsern; storkapital
monopolkapitalisme
SUBSTANTIV
Særleg i marxismen: utviklingssteg i kapitalismen der økonomien er dominert av eit fåtal store konsern
monopolisere
VERB
Få, ha, skaffe seg einerett til; skape monopol
Monopolisere brennevinshandelen