wordify
bokmålsordboka
tørn
SUBSTANTIV
Engelsk turn; beslektet med tur og turn I , turnere
vakt, skift
Ha tørn
I overført betydning:
Alle leieboerne tok sin tørn på dugnaden
sjau, slit
En stri tørn
tørn
SUBSTANTIV
Omgang med tau eller trosse rundt pæl
Løkke som kan danne seg i ukveilet tau
Ta tørn
Slutte å tulle, gi seg
tørne
VERB
Engelsk turn; samme opprinnelse som turnere
Feste med tørn
vende, dreie
Tørne rundt
støte
Bilene tørnet sammen
rave, ruse
Han tørnet borti et hjørne
I uttrykk som
Tørne inn
Gå av vakt
Tørne ut
Gå på vakt; få (noen) på vakt, purre, vekke
Bli gal, gå fra vettet
Tørne gal
Upersonlig: klikke, gå rundt for
Det har tørna for ham
tørne inn
Gå av vakt; Se: tørne
nynorskordboka
tørn
SUBSTANTIV
Same opphav som tørn
omdreiing
Sveive nokre tørn
Omgang med tau eller trosse rundt ein påle
Lykkje eller snurr på tau eller trosse
Lina har fått tørn
I uttrykk
No får de jammen ta tørn
Ta tørn
Slutte å tulle, gje seg
tørn
SUBSTANTIV
Engelsk turn; samanheng med tur; turn og turnere
Omgang, tur i arbeid som fleire skal gjere; skift, vakt
Rortørn
Ha fire timars tørn
Del av felles arbeid eller oppgåve
tak
Alle tok sin tørn på dugnaden
jobb, arbeid, sjau, bask, køyr
Vi hadde ein strid (el. hard) tørn i skogen i dag
tørning
SUBSTANTIV
Det å tørne
tørning
SUBSTANTIV
Tørn
Ta ein tørning
gong, vending, omgang
Gjere noko i fleire tørningar
Halde på i éin tørning
Tørn
Ein hard tørning