wordify
bokmålsordboka
turn
SUBSTANTIV
Av turne
Betegnelse på visse kroppsøvelser med eller uten apparater, særlig som konkurranseidrett
Bli norgesmester i turn
turnapparat
SUBSTANTIV
Apparat til å turne i, for eksempel hest eller bom
turndrakt
SUBSTANTIV
Lett drakt, for eksempel trøye og kort bukse, til å turne i
turné, turne
SUBSTANTIV
Fr.; se turnere
reise som kunstner, gruppe eller lignende gjør i den hensikt å opptre for publikum
Koret drog på turné til USA
Foredragsturné
nynorskordboka
turn
SUBSTANTIV
Av turne
Samnamn på visse kroppsøvingar med eller utan apparat, òg som konkurranseidrett
NM i turn
Drive med turn
turnapparat
SUBSTANTIV
Apparat brukt til øvingar i turn
turnar
SUBSTANTIV
Person som driv med turn
turndrakt
SUBSTANTIV
Lett drakt til turn