wordify
bokmålsordboka
turné, turne
SUBSTANTIV
Fr.; se turnere
reise som kunstner, gruppe eller lignende gjør i den hensikt å opptre for publikum
Koret drog på turné til USA
Foredragsturné
turne
VERB
Fra tysk omdannet av turnere
Gjøre kroppsøvelser, drive gymnastikk; særlig: delta i turn som konkurranseidrett
turner
SUBSTANTIV
Person som driver turn
nynorskordboka
turné, turne
SUBSTANTIV
Fr.; eigenleg pf_pt av turnere
Reise som kunstnar(ar), talar(ar), idrettsfolk eller liknande gjer for å vere med på tilskipingar fleire ulike stader
Foredragsturné
Koret reiste på turné til USA
turne
VERB
Frå tysk; omlaga av turnere
Vere med i turn; drive kroppsøvingar
Turne godt
Turne i NM
turnering
SUBSTANTIV
I mellomalderen: våpenleik mellom riddarar til hest
Konkurranse (i idrett, spel, dans eller liknande) i fleire rundar
Fotballturnering
Sjakkturnering