wordify
bokmålsordboka
turnere
VERB
Gjennom fransk, fra latin tornare ‘vende, dreie’; beslektet med tur og turnus i betydning 3 jamfør norrønt turnera
Svare (på en replikk) på en viss (elegant, snedig) måte
Turnere replikker med stort vidd
Delta i turnering
Delta i turnering
turnere
VERB
Av turne; samme opprinnelse som turnere
Dra på turné
turner
SUBSTANTIV
Person som driver turn
nynorskordboka
turnere
VERB
Gjennom fransk, frå latin tornare ‘vende, dreie’, i tyding 1 jamfør norrønt turnera, i tyding 2 nylaging etter turné; samanheng med tur og turnus
Vere med i turnering
Reise på turné
Gruppa turnerer i Nord-Noreg
Forme (ein replikk), vende eller svare på (ein replikk) på ein viss (elegant, snedig) måte
Turnere svaret, replikken med stort vidd
Snu på eller meistre elegant
Turnere situasjonen
husere, herje, bråke, bale
Det er fælt kor de turnerer