wordify
bokmålsordboka
herje
VERB
Norr. herja, av hær, opprinnelig ‘fare fram som en hær’
Forårsake ødeleggelse eller skade; rasere
Fienden herjet landet
En ungdomsgjeng herjet og ødela i sentrum i natt
Stormen har herjet langs kysten
Gården ble herjet av brann
Influensa og forkjølelse herjer
bråke, romstere; behandle uvørent; dominere
Ungene herjet oppe på loftet
Du må ikke herje slik med lekene dine
De herjer med konkurrentene
herjet, herja
ADJEKTIV
Merket av et hardt liv, av slit eller motgang
Et herjet ansikt
Et herjet uttrykk i øynene
nynorskordboka
herje
VERB
Norr. herja; smh med hær
Valde øydelegging el skade; rasere
Fiendar herjar landet
Udyr har herja i buskapen
Stormen herja langs kysten
Naud og sjukdom har herja blant folk
bråke, romstere; fare uvørde fram; dominere
Drive og herje med noko
Laget herja med motstandarane
Vere grisk
Herje etter å få alt
herjeferd
SUBSTANTIV
Ferd med herjing og plyndring
herjeleg
ADJEKTIV
veldig, ofseleg; òg som adverb:
Herjeleg stor
herjen
ADJEKTIV
grådig, grådug