wordify
bokmålsordboka
hær
SUBSTANTIV
Norrønt herr
Større gruppe med væpnede folk; samlet krigsmakt til lands
Uten hærens støtte ville kuppet aldri ha lykkes
Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret
Avtjene verneplikten i Hæren
Stående hær
Hær av permanent oppsatte avdelinger
Til forskjell fra mobiliseringshær
Stort antall; stor mengde
En hel hær av frivillige meldte seg til leteaksjonen
hærferd
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: militær ekspedisjon
hærfører
SUBSTANTIV
øverstkommanderende for en større hærstyrke i krig; feltherre
hærmerke
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: en hærs samlingsmerke, banner, fane
nynorskordboka
hær
SUBSTANTIV
Norrønt herr
Ordna, større gruppe av væpna folk; samla krigsmakt til lands
Setje i land ein hær
Fleire store hærar rykte mot byen
Fylkje ein hær
Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret
Gjere førstegongstenesta i Hæren
Ståande hær
Hær av permanent oppsette avdelingar
Til skilnad frå mobiliseringshær
Stor mengd eller hop
Ein hær av grashopper
hæravdeling
SUBSTANTIV
Avdeling av ein hær
hærbunad
SUBSTANTIV
uniform; rustning
hære
SUBSTANTIV
Av hære
Agner og avfall av korn; òg: tomme aks el kjernelaust korn