wordify
bokmålsordboka
uniform
SUBSTANTIV
Av uniform
Tjenestedrakt, antrekk som brukes av personer i samme stilling eller av en bestemt gruppe
Generalsuniform, politiuniform
Speidernes uniform
Bære, gå i uniform
uniform
ADJEKTIV
Gjennom fransk, fra latin av uni- og form
Ensartet, ikke individualisert, konform
Innta uniforme standpunkter
uniformisme
SUBSTANTIV
Forsøk på å uniformere eller ensrette
uniformsjakke
SUBSTANTIV
Jakke som hører til uniform
nynorskordboka
uniform
SUBSTANTIV
Av uniform
Eins (teneste)antrekk brukt av personar i same stilling eller gruppe
Feltuniform
Flygaruniform
Offisersuniform
Sjåføruniform
Gå i, bere uniform
uniform
ADJEKTIV
Gjennom fransk, frå latin ‘einsarta’ og form
einsarta, homogen, samstemd
Alle kursa har uniforme opplegg
uniformisme
SUBSTANTIV
Det å (prøve å) einsrette
uniformshue, uniformshuve
SUBSTANTIV
Hovudplagg, hue, som høyrer til ei uniform
Helse med handa til uniformshua