wordify
bokmålsordboka
veldig
ADJEKTIV
Fra lavtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjev’; beslektet med velde
Svært stor, mektig, sterk
En veldig påkjenning, innsats
Veldige vidder
Overveldende
Et veldig syn
Som adverb, brukt forsterkende:
Veldig godt, snilt, stygt
Veldig høye fjell
nynorskordboka
veldig
ADJEKTIV
Frå lågtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjæv’; samanheng med velde
Særs mektig, stor, sterk
Ordne opp med veldig hand
Ei veldig påkjenning
uendeleg
Veldige vidder
overveldande
Eit veldig syn
Som gradsadverb: svært, særs, overlag
Veldig godt, bra, snilt, stygt
Veldig høge fjell