wordify
bokmålsordboka
sjau
SUBSTANTIV
Fra nederlandsk
Tungt arbeid, mas, slit
Det var en svare sjau å få huset ferdig
Flyttesjau, magesjau
leven, spetakkel
Det var spetakkel og sjau til langt på natt
sjauer
SUBSTANTIV
Person som utfører tyngre transportarbeid, særlig laste- og lossearbeid
sjauergjeng
SUBSTANTIV
Gjeng med sjauere, arbeidslag som særlig utfører laste- og lossearbeid
sjaue
VERB
Arbeide hardt
De sjauet på brygga
Larme, holde spetakkel
nynorskordboka
sjau
SUBSTANTIV
Frå nederlandsk
Tungt, strevsamt arbeid, mas, slit
Flyttesjau
Magesjau
Det er alltid ein sjau med slåtten
bråk, leven, oppstyr, spetakkel
Det var sjau og spetakkel til langt på natt
Jobb på bryggja
Ta ein sjau
sjauar
SUBSTANTIV
Av sjaue
Person som gjer tyngre transportarbeid, særleg laste- og lossearbeid
sjauargjeng
SUBSTANTIV
Gjeng med sjauarar; arbeidslag som særleg driv med laste- og lossearbeid
sjaue
VERB
Av sjau
Arbeide hardt; kave (med å flytte noko)
Sjaue på bryggja
bråke, larme, ståke