wordify
bokmålsordboka
vakt
SUBSTANTIV
Fra lavtysk av samme opprinnelse som II vake, våke
Det å vokte, passe på, verge
Holde vakt (over noe)
Sitte, stå på vakt
Gå av, på vakt
Dr. Johnsen har vakt i kveld (tjeneste)
På vakt mot
(være) påpasselig (og mistenksom) mot
Tidsrom da det holdes vakt
Ettermiddagsvakt, kveldsvakt, nattvakt
Døgnet er delt i seks vakter
Ta siste vakt
Sted, lokale der det holdes vakt
Melde seg i vakten
Person som holder vakt
Dørvakt
Snike seg forbi vakten
Gå, stå vakt
Sette ut vakter
vakt
ADJEKTIV
Egentlig perfektum partisipp av II vekke
I religiøst språk: omvendt
Bli vakt
Som substantiv:
De vakte
vaktavløsing, vaktavløsning, vaktavløysing
SUBSTANTIV
vaktskifte
nynorskordboka
vakt
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; samanheng med vake
Det å vake eller vakte
Halde vakt (over noko(n))
Sitje, stå på vakt
Gå av, på vakt (slutte, byrje vakta; jamfør vakt
Dr. Aasen har vakt i natt (har teneste)
På vakt mot
Påpasseleg (og mistenksam) mot
Tidsrom da ein held vakt vakttørn
Til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter
Ta siste vakta
Stad, lokale der det blir halde vakt
Melde seg i vakta
Person(ar) som held vakt; vaktmann; jamfør vaktar
Dørvakt
Snikje seg forbi vakta
Gå, stå vakt
Setje ut vakter
vakt
ADJEKTIV
Eigenleg perfektum partisipp av vekkje
I religiøst mål: omvend, religiøs
Bli vakt
Dei vakte
vaktarrest
SUBSTANTIV
Arrest i eit militært vaktlokale
Få ein refs på tre dagers vaktarrest
vaktavløysing
SUBSTANTIV
vaktskifte