wordify
bokmålsordboka
vake
SUBSTANTIV
Norrønt vaka
Det å holde seg våken, våking
Om eldre forhold: (gudstjeneste) kvelden eller natta før en kirkelig festdag
Olavsvake
våke, vake
VERB
Norr. vaka; jf vake
Ikke (få) sove; være, holde seg våken
Våke natt etter natt
Våke over (passe på for å verne eller lignende)
Våke over en døende
Våke over rettighetene sine
I_bibl:
Våk og be!
vake
VERB
Samme opprinnelse som våke
Komme opp i, sprette i vannflaten
Fisken vaket etter flua
Flyte, holde seg flytende
Båten vaker fint
vaker
SUBSTANTIV
Fra nederlandsk; beslektet med vake
Pose- eller pølseformet vimpel som viser vindretningen
Vakeren på flyplassen
Flytebøye, flyter
Liten vimpel i mastetoppen på en seilbåt
nynorskordboka
vake
SUBSTANTIV
Norrønt vaka
Det å halde seg vaken; vaking; voke
(gudsteneste om) kvelden, natta før ein kyrkjeleg festdag; voke
vake
VERB
Norrønt vaka
Vere vaken, ikkje (få) sove
Korkje greie å vake eller sove
Halde seg vaken om natta for å hjelpe, passe på
Vake over ein sjuk
Vere på vakt, vere påpasseleg
Vake over rettane sine
vake
VERB
Same opphav som vake
Kome opp i, sprette i vassflata
Fisken vakte etter fluga
Flyte, halde seg flytande
Båten vaker fint
vakekone
SUBSTANTIV
Av vake
Kone som vaker over ein sjuk