wordify
bokmålsordboka
våke, vake
VERB
Norr. vaka; jf vake
Ikke (få) sove; være, holde seg våken
Våke natt etter natt
Våke over (passe på for å verne eller lignende)
Våke over en døende
Våke over rettighetene sine
I_bibl:
Våk og be!
våken, vaken
ADJEKTIV
Norrønt vakinn
Som ikke sover
Er du våken?
Rekke å bli ordentlig våken
mottakelig; årvåken, oppmerksom, kvikk
En våken jente
Ha et våkent sinn
Ha et våkent blikk for noe
vake
SUBSTANTIV
Norrønt vaka
Det å holde seg våken, våking
Om eldre forhold: (gudstjeneste) kvelden eller natta før en kirkelig festdag
Olavsvake
vake
VERB
Samme opprinnelse som våke
Komme opp i, sprette i vannflaten
Fisken vaket etter flua
Flyte, holde seg flytende
Båten vaker fint
nynorskordboka
vake
SUBSTANTIV
Norrønt vaka
Det å halde seg vaken; vaking; voke
(gudsteneste om) kvelden, natta før ein kyrkjeleg festdag; voke
vak
ADJEKTIV
Norrønt vakr
vaken; kvikk, livleg
Liggje vak
aktsam, årvak; påpassig; skjerr, var
Vak og var
vaken
ADJEKTIV
Norrønt vakinn; samanheng med vake
Som vaker, ikkje søv; ved fullt medvit
Er eg vaken, eller drøymer eg
vak; som følgjer godt med, skarp
Ei vaken jente
Ha eit vake auge med det som skjer
våk
ADJEKTIV
Norrønt vákr
ring, skral, veik
stygg, ufager; med vond smak