wordify
bokmålsordboka
vak
SUBSTANTIV
Av vake
Det å vake
Vak av fisk
Ringer i vannflaten etter fisk som vaker
Vi så vak i vak bortover vannet
bøye på garn eller not
Fiskestim i vannflaten
vak
ADJEKTIV
Norrønt vakr ‘våken, kvikk’
våken
Ligge vak
årvåken, oppmerksom
Vak og var
vake
SUBSTANTIV
Norrønt vaka
Det å holde seg våken, våking
Om eldre forhold: (gudstjeneste) kvelden eller natta før en kirkelig festdag
Olavsvake
vaker
SUBSTANTIV
Fra nederlandsk; beslektet med vake
Pose- eller pølseformet vimpel som viser vindretningen
Vakeren på flyplassen
Flytebøye, flyter
Liten vimpel i mastetoppen på en seilbåt
nynorskordboka
vak
SUBSTANTIV
Det å vake
Vak av fisk
Ring(ar) i vassflata etter fisk som vaker
Vak i vak bortetter vatnet
bøye, duvl; garn, not
Fiskestim i vassflata
vak
ADJEKTIV
Norrønt vakr
vaken; kvikk, livleg
Liggje vak
aktsam, årvak; påpassig; skjerr, var
Vak og var
vakar
SUBSTANTIV
Av vake
Person som vaker
vake
SUBSTANTIV
Norrønt vaka
Det å halde seg vaken; vaking; voke
(gudsteneste om) kvelden, natta før ein kyrkjeleg festdag; voke