bokmålsordboka
våken, vaken
ADJEKTIV
Norrønt vakinn
Som ikke sover
Er du våken?
Rekke å bli ordentlig våken
En våken jente
Ha et våkent sinn
Ha et våkent blikk for noe
vake
SUBSTANTIV
Norrønt vaka
Det å holde seg våken, våking
Om eldre forhold: (gudstjeneste) kvelden eller natta før en kirkelig festdag
Olavsvake
våk
SUBSTANTIV
Norrønt vǫk
Hull i hav-, sjø- eller elveis
våk
SUBSTANTIV
Kanskje norrønt vákr
Rovfugl av slekta Buteo
Fjellvåk, musvåk
nynorskordboka
vaken
ADJEKTIV
Norrønt vakinn; samanheng med vake
Som vaker, ikkje søv; ved fullt medvit
Er eg vaken, eller drøymer eg
vak; som følgjer godt med, skarp
Ei vaken jente
Ha eit vake auge med det som skjer
våk
SUBSTANTIV
Kanskje norrønt vákr
Rovfugl av slekta Buteo
Fjellvåk
Musvåk
våk
SUBSTANTIV
Norrønt vákr ‘svekling, vesling’
(gute)barn; smågut