bokmålsordboka
oppmerksom
ADJEKTIV
Etter tysk
Som følger nøye med
En oppmerksom iakttaker
Gjøre oppmerksom på
Påpeke, si fra (til noen)
Være oppmerksom på
Ha lagt merke til, være klar over
Oppmerksom mot
Høflig oppvartende, forekommende
oppmerksomhet
SUBSTANTIV
Rette oppmerksomheten mot noe
Feste oppmerksomheten ved noe
Be om oppmerksomheten
Tiltrekke seg oppmerksomheten (vekke oppsikt)
Høflighetsbevisning, omtanke, lykkønskning
All oppmerksomhet frabes
Takk for oppmerksomheten ved NNs bortgang
oppmerksom mot
Høflig oppvartende, forekommende; Se: oppmerksom
nynorskordboka
merksam
ADJEKTIV
Av merke
Som legg godt merke til noko; observant, gaumsam, oppmerksam
Ein merksam tilhøyrar
Følgje merksamt med
Bli merksam på (bli var, få kjennskap til)
Vere merksam på
Vere klar over, kjenne til (noko)
Gjere merksam på
Minne (nokon) om, seie frå om (noko)