wordify
bokmålsordboka
oppmerksom
ADJEKTIV
Etter tysk
Som følger nøye med
En oppmerksom iakttaker
Gjøre oppmerksom på
Påpeke, si fra (til noen)
Være oppmerksom på
Ha lagt merke til, være klar over
Oppmerksom mot
Høflig oppvartende, forekommende
oppmerksomhet
SUBSTANTIV
interesse, konsentrasjon
Rette oppmerksomheten mot noe
Feste oppmerksomheten ved noe
Be om oppmerksomheten
Tiltrekke seg oppmerksomheten (vekke oppsikt)
Høflighetsbevisning, omtanke, lykkønskning
All oppmerksomhet frabes
Takk for oppmerksomheten ved NNs bortgang
oppmerksom mot
Høflig oppvartende, forekommende; Se: oppmerksom
nynorskordboka
oppmerksam
ADJEKTIV
Etter tysk
Som er på vakt; merksam, påpasseleg, vaken; spent; interessert; observant
hjelpsam, omsynsfull; høfleg, høvisk