bokmålsordboka
konsentrasjon
SUBSTANTIV
Fra tysk og fransk; jamfør konsentrere
Det å konsentrere seg; samling av oppmerksomhet om noe
Mange elever mangler evnen til konsentrasjon
Konsentrasjon er viktig foran en konkurranse
Fortetting, samling
En konsentrasjon av makt i hovedstaden
I kjemi: mengde av oppløst stoff i en løsning
Høy konsentrasjon av svoveldioksid i lufta
konsentrasjonsevne
SUBSTANTIV
Evne til å kunne konsentrere seg
konsentrasjonsleir
SUBSTANTIV
Etter engelsk concentration camp
interneringsleir for sivile fanger (ofte politiske) med strengt vakthold og brutal disiplin
konsentrasjonsvanske
SUBSTANTIV
Vanske med å kunne konsentrere seg
nynorskordboka
konsentrasjon
SUBSTANTIV
Frå tysk og fransk; jamfør konsentrere
Det å konsentrere seg; samling av merksemd om noko
Arbeidet krev full konsentrasjon
Fortetting, samling
Ein konsentrasjon av eigarskap i media
I kjemi: mengd av løyst stoff i ei løysning
konsentrasjonsevne
SUBSTANTIV
Evne til å kunne konsentrere seg
Mangle konsentrasjonsevne
konsentrasjonsleir, konsentrasjonslæger
SUBSTANTIV
Etter engelsk concentration camp
Fangeleir (for sivilpersonar) i okkupert land eller diktaturstat; interneringsleir