wordify
bokmålsordboka
konsentrere
VERB
Fra ty. og fr.; av lat. con- og centrum ‘sentrum’, opprinnelig ‘samle i et midtpunkt’; jf kon-
Trenge sammen, fortette, samle
Konsentrere en undersøkelse om visse grupper
Konsentrere tropper ved grensen
Konsentrere tankene om det en gjør
Konsentrere seg
Samle tankene
Ha oppmerksomheten rettet mot noe
Konsentrere seg om jobben
Brukt som adjektiv:
Være konsentrert om en oppgave
En konsentrert innsats
I kjemi: øke konsentrasjon av et stoff
konsentrere seg
Samle tankene; ha oppmerksomheten rettet mot noe
Konsentrere seg om jobben
Se: konsentrere
nynorskordboka
konsentrere
VERB
Frå ty. og fr.; av lat. con- og centrum ‘sentrum’, opphavleg ‘samle i eit midtpunkt; jf kon-
Trengje saman, fortette, samle
Konsentrere verksemda om nærområda
Konsentrere troppar ved grensa
Konsentrere seg
Samle tankane
Ha merksemda retta mot noko
Dei konsentrerer seg om primæroppgåvene
I kjemi: auke konsentrasjon av eit stoff
Brukt som adjektiv:
Konsentrert saltsyre
konsentrere seg
Samle tankane; ha merksemda retta mot noko
Dei konsentrerer seg om primæroppgåvene
Sjå: konsentrere