wordify
bokmålsordboka
skral
ADJEKTIV
Fra lavtysk ‘knapp, dårlig’
skrøpelig, dårlig
Gammel og skral
Skral kost
Det er skralt med skogsbær i år
Se, høre skralt
skrall
SUBSTANTIV
Av skralle
Sterkt smell, brak
Toreskrall
skralle
SUBSTANTIV
Innretning, redskap som lager en skrallende lyd
skralle
VERB
Beslektet med skrelle
brake, drønne, gjalle; som adjektiv i presens partisipp:
En skrallende latter
nynorskordboka
skral
ADJEKTIV
Lågtysk schral ‘knapp, dårleg’
dårleg, klein, låk, ring; veik
Gammal og skral
Skral kost
Det er skralt med poteter i år
Som adverb:
Sjå skralt
skrall
SUBSTANTIV
Av skralle
skrell
skralle
VERB
Samanheng med skrelle
brake, gjalle, skrelle
Skralle og le
skrål
SUBSTANTIV
Av skråle
(høge) rop, skrik
Skrik og skrål