wordify
bokmålsordboka
kjør
SUBSTANTIV
Av kjøre
Stor travelhet
Kjøret går (festen har begynt)
Det er et forferdelig kjør på jobben om dagen
Være på kjøret
Feste hardt (en periode)
I ett kjør
Uten stans
kjøredoning
SUBSTANTIV
kjøretøy
kjørebane
SUBSTANTIV
Den delen av vei, gate som er beregnet for kjøretøyer
kjørebru, kjørebro
SUBSTANTIV
Bru for kjøretøy, særlig låvebru
nynorskordboka
køyr
SUBSTANTIV
Av køyre
Stor annsemd; driving, skunding
Få køyr
Bli driven (til å gjere noko)
I eitt køyr
Utan stogg, opphald
(berre med inkjekjønn) hard festing (med stort pengeforbruk)
Køyret går (festen har starta)
Vere på køyret
feste mykje (ein periode)
køyrar
SUBSTANTIV
Person som styrer eit køyretøy
Rallykøyrar
Truckkøyrar
Person som har til yrke å frakte noko i køyretøy
ølkøyrar
køyrebane
SUBSTANTIV
bane i veg, gate for køyretøy
køyrebru
SUBSTANTIV
Bru for køyretøy; òg: låvebru