wordify
bokmålsordboka
kjøre
VERB
Norrønt keyra
Manøvrere, styre kjøretøy, maskin eller lignende
Partiet kjørte på helsepolitikken i valgkampen (brukte den som argument, begrunnelse)
Debattantene kjørte opp med stadig nye argumenter (kom med)
Kjøre en film
Kjøre seg fast i søla
Kjøre traktoren i stykker
Kjøre utfor veien
Kjøre inn igjen en forsinkelse
Kjøre hest, hundespann
Kjøre gravemaskin
Lære å kjøre bil
drive
Smelteverket kjører (med) tre skift
Kjøre på for fullt
Kjøre hardt
Også i overført betydning: prøve, drive (noen) hardt
Komme ut å kjøre
Råke ut i vansker
Kjøre noe i grøfta
Også: ødelegge (bedfrift, foretak) økonomisk, vanstyre
frakte, skysse
Kjøre tømmer, stein
Kjøre en hjem
gå, trafikkere
Bussen kjører hver dag
Drosjene kjørte forbi
Reise, fare (med kjøretøy)
Kjøre mot et tre
Kjøre ti mil
Kjøre med toget
Kjøre landeveien
Kjøre forbi, hjem
Skal vi kjøre eller gå?
renne, ake
Kjøre på rattkjelke
Kjøre slalåm
Kjøre over
Også i overført betydning: ta luven fra, valse ned
støte, støyte
Kjøre noe fast
Kjøre kniven i noe
skubbe, kaste
Kjøre en på hodet ut
Kjøre i seg
Sluke mat, drikke
kjørebane
SUBSTANTIV
Den delen av vei, gate som er beregnet for kjøretøyer
kjørebru, kjørebro
SUBSTANTIV
Bru for kjøretøy, særlig låvebru
nynorskordboka
kjerald, kjørel
SUBSTANTIV
Norrønt kerald
(tre)kar til å samle eller lagre noko i; tønne, fat, dunk; kjer
Samnemning for mugge, kopp, skål, tallerk og liknande; steintøy