bokmålsordboka
støte, støyte
VERB
Norrønt steyta
Støte stokken i golvet
Støte spydet i noe(n)
Støte alle fra seg
Støte kule
Støte båten fra land
Støte opp døra
Støte ut
Vise bort, utelukke
Støte bort
Vise (noen) bort
Vidda støter opp til noen høye topper (ligger opp til)
Forskjellige problemer støtte til (kom til)
Støte mot en mur av uvilje
Støte på grunn
Støte sammen
Støte mot hverandre
Støte an mot
Komme i konflikt med
Støte på
Tilfeldig treffe på
Blåse kort og kraftig
Støte i nesen
Støte i et horn
Bli støtt over noe
Jeg mente ikke å støte deg
Som adjektiv i presens partisipp: som vekker uvilje, ubehag
Virke støtende
En støtende bemerkning
nynorskordboka
støyte
VERB
Norrønt steyta; samanheng med stutt
Støyte spydet i noko(n)
Støyte stokken i golvet
Knuse med støytar
Støyte hol på isen med ei jernstong
Støyte sund noko i ein mortar
Støyte kule
Støyte båten frå land
Støyte alle frå seg
Støyte nokon utfor eit stup
Råke ei hindring; renne mot noko; tørne
Båten støytte hardt mellom bårene
Blåse kort og kraftig
Støyte i eit horn
Støyte i nasen
Eg meinte ikkje å støyte deg
Bli, kjenne seg støytt over noko
I presens partisipp: som skaper motvilje
Verke støytande
I faste uttrykk
Støyte bort
Vise (nokon) bort
Støyte mot
òg i overført tyding: kollidere
Støyte mot kvarandre
Støyte mot ein mur av uvilje
Støyte på
òg overført tyding: tilfeldig treffe på
Støyte på grunn
Støyte saman
Kome (tilfeldig) borti
òg: bli sterkt usamde
Dei støytte saman over budsjettet
Støyte til
Kome i tillegg
Komplikasjonar støytte til under vegs
Støyte ut
Vise bort, stengje ute
støytestein
SUBSTANTIV
I overført tyding: hindring, vanske
støytekinne
SUBSTANTIV
støyte til
Kome i tillegg
Komplikasjonar støytte til under vegs
Sjå: støyte