wordify
bokmålsordboka
krenke
VERB
Norrønt krenkja, fra lavtysk av krank ‘syk’
ydmyke, fornærme
Føle seg krenket
Krenke en
Som adjektiv i presens partisipp:
En krenkende bemerkning
Bryte, ikke respektere
Krenke landets grenser
Krenke en lov
Krenke menneskerettighetene
Nå sjelden eller i bibelspråk: voldta, forføre
Krenke en gift kvinne
krenkelse
SUBSTANTIV
Det å krenke, ydmykelse, fornærmelse
En ydmykende krenkelse
Grensekrenkelse, ærekrenkelse
nynorskordboka
krenkje, krenke
VERB
Norrønt krenkja, lågtysk krenken av krank ‘sjuk’
ska; bryte
Krenkje avtale, (for)bod
Menneskerettane blir krenkte
fornærme, såre
Kjenne seg krenkt
No sjeldan: valdta, valdtake
Krenkje ei gift kvinne