wordify
bokmålsordboka
skabb
SUBSTANTIV
Norrønt skabb, beslektet med latin scabies ‘utslett, kløe’
Smittsom hudsykdom hos mennesker og dyr
skabelon
SUBSTANTIV
Fra tysk; samme opprinnelse som sjablong
Mønster, modell som brukes til å tegne eller male etter
form, skikkelse
Ha en underlig skabelon
skabbhals
SUBSTANTIV
Fra tysk egentlig ‘skabbet person’ eller ‘gjerrig person’, særlig etter L. Holberg
fehode, tosk
skabbmidd
SUBSTANTIV
Midd av underordenene Prostigmata og Astigmata som framkaller skabb
nynorskordboka
ska, skade
VERB
Norrønt skaða; av skade
Gjere skade på, fare ille med; skamfare, såre
Ska foten sin
Regnet skadde avlinga
Garn skar ofte fisken
Ska seg
I perfektum partisipp: ubrukeleg, skjemd
Fôret, kjøtet er skadd
Skape ugreie for; vere til meins for; ha uheldig innverknad på
Sein levering skar firmaet
Det kan ska barna å høyre slikt
Det skar ikkje med det som vel er
skabb
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med skave
Steinete jordstykke
skabb
SUBSTANTIV
Norrønt skabb, samanheng med latin scabies ‘kløe, utslett’
Smittsam hudsjukdom hos menneske og dyr; fnatt
Ha skabb
skabbhals
SUBSTANTIV
Frå tysk eigenleg ‘skabbete person’ eller ‘gjerrig person’, særleg etter Holberg
dumskalle, tosk