wordify
bokmålsordboka
sjablong
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra fransk échantillon ‘prøve, mønster’; samme opprinnelse som skabelon
Utskåret mønster, form, modell
Male figurer ved hjelp av en sjablong
Mekanisk etterligning, uselvstendig gjengivelse
Diktene hans er bare sjablong
sjablongmessig
ADJEKTIV
Som rutinemessig følger et mønster, vanemessig
Maleriet var sjablongmessig utført
nynorskordboka
sjablong
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå fransk échantillon ‘prøve, mønster’; same opphav som skabelon
Utskore mønster; form, modell
Teikne figurar etter sjablongar
Veve etter sjablong
Mekanisk etterlikning, usjølvstendig attgjeving
Dikta hans er berre sjablongar