wordify
bokmålsordboka
ydmyke
VERB
Av dansk ydmyge, jamfør norrønt auðmýkja
Få noen til å føle seg underlegen; krenke, vanære
Ydmyke fangene
En ydmykende behandling
Ydmyke seg
Overvinne sin stolthet og gjøre noe som krenker ens verdighet
ydmykelse
SUBSTANTIV
Det å ydmyke eller bli ydmyket; vanærende hendelse eller behandling
Måtte tåle mange ydmykelser
ydmyke seg
Overvinne sin stolthet og gjøre noe som krenker ens verdighet; Se: ydmyke
ydmyk
ADJEKTIV
Av dansk ydmyg, jamfør norrønt auðmjúkr, ‘lett å gjøre myk’
Som har små tanker om seg selv; beskjeden, saktmodig, underdanig
En ydmyk arbeider
I religiøst språk: som underkaster seg Guds vilje; from
Være ydmyk av hjertet
Herrens ydmyke tjener
Som uttrykker eller er preget av stor respekt (overfor noe mektig eller vanskelig)
En ydmyk holdning
Legge an en ydmyk tone
Være stolt og ydmyk overfor oppgaven
nynorskordboka
audmjuke
VERB
Tukte for å gjere audmjuk; gjere liten; nedverdige; audmykje
å hevde seg sjølv ved å audmjuke andre
Kjenne seg krenkt og audmjuka
Eit audmjukande militært nederlag
Audmjuke seg
Gjere seg liten
Syne seg audmjuk