wordify
bokmålsordboka
beskjeden
ADJEKTIV
Fra lavtysk opprinnelig ‘som kan skjelne’
tilbakeholden, fordringsløs
Hun var stille og beskjeden
Være beskjeden i sine krav
Et beskjedent ønske
Et beskjedent krav
Brukt som adverb:
De levde svært beskjedent
ubetydelig, liten
En beskjeden framgang
En beskjeden inntekt
Et beskjedent utbytte
Et beskjedent overskudd
Gå til ordforklaring for "beskjeden"
beskjedenhet
SUBSTANTIV
tilbakeholdenhet
Kledelig beskjedenhet
Falsk beskjedenhet
I all beskjedenhet
I all enkelhet; uten å skryte
I all beskjedenhet må det sies at dette ble bra
Gå til ordforklaring for "beskjedenhet"
beskjed
SUBSTANTIV
Av lavtysk bescheit, av bescheden ‘skjelne’,
melding, opplysning, underretning
Få beskjed om noe
Gi beskjed om noe
Ta imot (en) beskjed til noen
Legge igjen (en) beskjed til noen
Vente på nærmere beskjed
Nå vil jeg ha beskjed!
kjennskap, greie
Spør henne, for hun vet beskjed
Gi grei beskjed
Si sin mening rett ut
Gå til ordforklaring for "beskjed"
nynorskordboka
audmjuk
ADJEKTIV
Norrønt auðmjúkr ‘lett å gjere mjuk’
Som ikkje har høge tankar om eige verd; smålåten; kravlaus
Ein audmjuk og trufast slitar
Som uttrykkjer eller er prega av vyrdnad, respekt (overfor noko mektig eller vanskeleg)
Vere audmjuk overfor naturkreftene
Ei audmjuk haldning til oppgåva
audmjuking
SUBSTANTIV
Det å audmjuke eller bli audmjuka; vanærande hending eller medfart
Bli utsett for krenking, audmjuking og undertrykking
audmjukskap
SUBSTANTIV
Jamfør -skap
Det å vere audmjuk audmykt
Ha stor audmjukskap
audmjuke
VERB
Tukte for å gjere audmjuk gjere liten; nedverdige; audmykje
å hevde seg sjølv ved å audmjuke andre
Kjenne seg krenkt og audmjuka
Eit audmjukande militært nederlag
Audmjuke seg
Gjere seg liten
Syne seg audmjuk