wordify
bokmålsordboka
beskjeden
ADJEKTIV
Fra lavtysk opprinnelig ‘som kan skjelne’
tilbakeholden, fordringsløs
Hun var stille og beskjeden
Være beskjeden i sine krav
Et beskjedent ønske
Et beskjedent krav
Brukt som adverb:
De levde svært beskjedent
ubetydelig, liten
En beskjeden framgang
En beskjeden inntekt
Et beskjedent utbytte
Et beskjedent overskudd
Gå til ordforklaring for "beskjeden"
nynorskordboka
audmjuke
VERB
Tukte for å gjere audmjuk; gjere liten; nedverdige; audmykje
å hevde seg sjølv ved å audmjuke andre
Kjenne seg krenkt og audmjuka
Eit audmjukande militært nederlag
Audmjuke seg
Gjere seg liten
Syne seg audmjuk
audmjuke seg
Gjere seg liten; syne seg audmjuk; Sjå: audmjuke
audmjuk
ADJEKTIV
Norrønt auðmjúkr ‘lett å gjere mjuk’
Som ikkje har høge tankar om eige verd; smålåten; kravlaus
Ein audmjuk og trufast slitar
Som uttrykkjer eller er prega av vyrdnad, respekt (overfor noko mektig eller vanskeleg)
Vere audmjuk overfor naturkreftene
Ei audmjuk haldning til oppgåva