wordify
bokmålsordboka
opplysning
SUBSTANTIV
informasjon, beskjed, forklaring
Innhente, få, ha opplysninger om noe
utdannelse, kunnskap
Folkeopplysning
Institusjon, kontor der en får veiledning, informasjon
Ringe opplysningen for å få greie på et telefonnummer
opplysningsskilt
SUBSTANTIV
Veitrafikkskilt med opplysninger som gjelder trafikksikkerhet og trafikkavvikling, vanligvis rektangelformet med blå bunn og hvit tekst
opplysningstid
SUBSTANTIV
I bestemt form: siste halvdel av 1700-tallet da europeisk åndsliv var preget av tro på fornuftens muligheter til å løse alle problemer
nynorskordboka
opplysning, opplysing
SUBSTANTIV
Det å opplyse; kunngjering, melding; informasjon
Få, ha, skaffe, gje opplysningar
Det å gje kunnskap; utdanning
Folkeopplysning
Kontor, stad (i televerk, jernbane) der ein får rettleiing, informasjon; jamfør informasjonsteneste
Ringje opplysninga
opplysningsmateriell, opplysingsmateriell
SUBSTANTIV
Trykksaker o a som gjev opplysning(ar)
opplysningsplikt, opplysingsplikt
SUBSTANTIV
Plikt til å gje særskilde opplysningar
Opplysningsplikta i sjølvmeldinga
opplysningsskilt, opplysingsskilt
SUBSTANTIV
Vegtrafikkskilt med opplysningar som gjeld trafikksikring og trafikkavvikling
Opplysningsskilta er rektangelforma med blå botn og kvit tekst og bord