wordify
bokmålsordboka
kunnskap
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
kjennskap
Dette er først nå kommet til vår kunnskap
innsikt, viten, lærdom
Ha gode kunnskaper i språk
Ha store kunnskaper om utenlandske forhold
Ordtak:
Kunnskap er makt
I sammensetninger, om vitenskap, fag:
Kristendomskunnskap, naturkunnskap
kunnskapsrik
ADJEKTIV
Som har store kunnskaper
En kunnskapsrik person
nynorskordboka
kunnskap
SUBSTANTIV
Av l.ty. kun(t)schap
Lærdom; innsikt
Han har store kunnskapar om tilhøva
Ha gode kunnskapar i språk
Som etterledd i ord som:
allmennkunnskap, ålmennkunnskap, bransjekunnskap, samfunnskunnskap
Kjennskap eller opplysning om nokon eller noko
Kunnskapens tre
Taus kunnskap
Kunnskap som ein ikkje kan uttrykkje i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Svømming og sykling er tause kunnskapar
Kunnskapens høgborg
Stad der mykje kunnskap er samla, til dømes universitet eller bibliotek
kunnskapskrav
SUBSTANTIV
kunnskapstorste, kunnskapstørste
SUBSTANTIV
kunnskapstevling
SUBSTANTIV
tevling der det gjeld å kunne mest mogleg
Vere med i ei kunnskapstevling