wordify
bokmålsordboka
tevling
SUBSTANTIV
kappestrid, konkurranse
Skitevling, spørretevling
nynorskordboka
tevling
SUBSTANTIV
Det å tevle om å vere best eller mest dominerande på eit felt; kappestrid, konkurranse
Tevling om makt og posisjonar
Skipet gav reiarlaget hard tevling på sognefjordrutene
Tilskiping der ein kjempar om å bli best; konkurranse
I tevlinga landa spydet på 93,90 m
Ei tevling i spel, song og dans
Spørjetevling
tevlingsdeltakar
SUBSTANTIV
tevlar, konkurransedeltakar
tevlingssituasjon
SUBSTANTIV
konkurransesituasjon