bokmålsordboka
vanære
SUBSTANTIV
Bli til vanære
Komme i vanære
vanære
VERB
Bringe i vanære fornærme, krenke
Bli vanæret
Som adjektiv i presens partisipp:
En vanærende beskyldning
nynorskordboka
vanære
SUBSTANTIV
Av ære
Bli til vanære
Kome i vanære
vanære
VERB
Av ære
Føre vanære over
Vanære slekta med åtferda si
I presens partisipp:
Ei vanærande skulding