wordify
bokmålsordboka
fornærme
VERB
Fra dansk , opprinnelig med betydning ‘gå en for nær’
Gjøre noen lei seg eller sint gjennom sårende bemerkninger eller handlinger; krenke, støte
Fornærme noen
Du har fornærmet dem
Fornærme en hel nasjon
Brukt som adjektiv
Fornærmende uttalelser
Fornærmende språkbruk
fornærmelse
SUBSTANTIV
Ytring eller handling som noen blir støtt eller såret av
Det var ikke ment som en fornærmelse
En utsøkt fornærmelse
I overført betydning: det å overhodet ikke være i tråd med noe
En fornærmelse mot selve embetet
Dette er en fornærmelse mot all fornuft
fornærmet, fornærma
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av fornærme
Som er lei seg eller sint på bakgrunn av en fornærmelse; støtt, sur, krenke
Være fornærmet på en for noe
Et fornærmet blikk
Brukt som substantiv: offer for en forbrytelse
Den fornærmede part i saken
Den fornærmede ble slått i hodet
fornærmelig
ADJEKTIV
Som fornærme eller plager noen
Et fornærmelig forslag
Bli dømt for fornærmelig atferd
Brukt som adverb
Du tar det vel ikke fornærmelig opp?
Opptre fornærmelig
nynorskordboka
fornærme
VERB
Frå dansk , opphavleg med tyding ‘trø ein for nær’
Gjere nokon lei seg eller sint gjennom sårande kommentarar eller handlingar; krenkje, krenke
Fornærme nokon med spitord
Du har fornærma dei
Fornærme ein heil nasjon
Brukt som adjektiv
Fornærmande kommentarar
Fornærmande ord
fornærmeleg
ADJEKTIV
Som fornærme eller plagar nokon
Fornærmelege ord
Få reprimande for fornærmeleg åtferd
Brukt som adverb
Opptre fornærmeleg
Tek du det fornærmeleg opp?