bokmålsordboka
stutt
ADJEKTIV
Norrønt stuttr
stutteri
SUBSTANTIV
Fra tysk av, eldre tysk Stute ‘hoppe’; beslektet med sto
Anlegg for avl og oppdrett av hester
stutting
SUBSTANTIV
Av stutt
Kort tømmerslede
stuttorv
SUBSTANTIV
(ljå med) kort orv
nynorskordboka
stutt
ADJEKTIV
Norrønt stuttr
Som ikkje er lang; kort
Ei stutt samtale
Vere stutt, men breivaksen
Bli for stutt (òg: ikkje greie seg)
Vere stutt på det
stuttbrok
SUBSTANTIV
Norrønt stuttbrǿkr fleirtal
stuttbukse
SUBSTANTIV
stutthøy
SUBSTANTIV