bokmålsordboka
sto
SUBSTANTIV
Norrønt stóð; beslektet med stå
Hoppefølge med hingst
stoa
SUBSTANTIV
Gresk
stockholmer
SUBSTANTIV
Person fra Stockholm
stodder
SUBSTANTIV
Jamfør i dialekter stotar, av stota ‘stavre’
Fattig stakkar, stymper
nynorskordboka
sto
SUBSTANTIV
Norrønt stóð; samanheng med stø; stå og stad
Kvileplass for krøter
sto
SUBSTANTIV
Norrønt stóð; truleg samanheng med sto
Flokk av merrar og hingst(ar)
stoa
SUBSTANTIV
Gresk
stockholmar
SUBSTANTIV
Person frå Stockholm (hovudstaden i Sverige)