wordify
bokmålsordboka
puffe
VERB
Fra lavtysk
skubbe, støte, støyte
Puffe til en
røyke, røke
Puffe på en svær sigar
puffe
VERB
Av engelsk puff ‘blåse opp’; samme opprinnelse som puffe
Behandle næringsmiddel slik at det sveller; særlig som adjektiv i perfektum partisipp:
Puffet hvete, ris
puffet ris
Riskorn kokt under høyt trykk slik at de har svelt ut og blitt sprø og lette; Se: ris
nynorskordboka
puffe
VERB
Frå lågtysk
skubbe, skumpe, støyte
Puffe til nokon
Blåse ut røyk eller damp; røykje, røyke
Puffe på ein stor sigar
pufferm
SUBSTANTIV
Av puff
Kort og vid erm med puff
Barnekjole med puffermar
pufferme
SUBSTANTIV
pufferm