wordify
bokmålsordboka
røyke, røke
VERB
Norrønt reykja
Behandle med, utsette for røyk
Røyke kjøtt
Røyke ut
Også: tvinge en til å komme fram med sannheten
Dampe på pipe, sigarett eller sigar
Røyke pipe
Røyke en sigarett
Røyke hasj, marihuana
røkelse, røykelse
SUBSTANTIV
Norrønt reykelsi, fra gammelengelsk
Stoff (for eksempel balsam eller myrra) som ved oppvarming sender ut god lukt
røkelseskar, røykelseskar
SUBSTANTIV
kar til å brenne røkelse i
røykejakke, røkejakke
SUBSTANTIV
Bekvem hjemmejakke for menn som brukes når en røyker og slapper av
nynorskordboka
røke
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med rek
ri, åtak
Eg hadde eit stygt røke i vinter (ei sjukdomsri)
ri, stund
I same røket (i same rennet, samstundes)
røke
SUBSTANTIV
Sjå røken
Lite levende; lita og kvikk jente; i ordtak, om kjerringemne:
Eit lite røke er betre enn ei lang sløkje
røken
ADJEKTIV
Norrønt rǿkinn ‘vyrk, trottig’
rask, snåp, flittig
Gamlingen var røken (rask og rørig)