wordify
bokmålsordboka
stund
SUBSTANTIV
Norrønt stund
(kort) tidsrom, øyeblikk
Jeg kommer om en liten stund
Ha en ledig stund
Ha sine lyse stunder
Være preget av stundens alvor
Holde ut til siste stund
I samme stund
I denne stund
Den store stund(en) er kommet
Ha en hyggelig stund sammen
tid, anledning
Gi seg gode stunder (gi seg god tid)
Ikke ha stunder til noe
Med tid og stunder
Med tiden, etter hvert
All den stund
Så lenge, ettersom
stunde
VERB
Norrønt stunda
lengte, hige
Stunde hjem
Stunde etter noe
lakke, li
Det stundet mot vår
Det stunder til jul
stundesløs
ADJEKTIV
Travelt opptatt, rastløs
stundimellom
ADVERB
stundom
Stundimellom gikk det bedre
nynorskordboka
stund
SUBSTANTIV
Norrønt stund; samanheng med stå
(stutt) tidsrom; augeblink
Ha ei hyggjeleg stund saman
Kome om ei lita stund (heller snøgt)
Vente ei god stund (heller lenge)
Den store stunda er komen
I denne stunda (nett no)
I same stunda
Ha sine lyse stunder
Ha ei ledig stund
Kvar stund
Kvar augeblinken, når som helst
Leve i stunda
Leve utan tanke på framtida
høve, tid
Ikkje ha stunder til
Gje seg gode stunder (gje seg god tid)
Med tid og stunder
Etter kvart
stundesløyse
SUBSTANTIV
Sjå -løyse
Det å vere stundeslaus; annsemd
stunde
VERB
Norrønt stunda
Hike, lengte, trå etter
Stunde heim
Stunde etter noko
Nærme seg til (ei viss tid); lakke, lide
Det stundar mot vår
Det stundar til jul
vente
Han har ikkje noko å stunde etter bror sin
stundeslaus
ADJEKTIV
Som har lita tid, annsam; kvilelaus, rastlaus