wordify
bokmålsordboka
lakke
VERB
lakkere; forsegle med lakk
lakke
VERB
Kanskje beslektet med legg
Gå langsomt, rusle
Lakke omkring i byen
Om tid: gå
Lakke og li
Det lakker mot sommer, enden, slutten
lakkerer
SUBSTANTIV
Håndverker som lakkerer
lakkere
VERB
Etter tysk; av lakk
Stryke lakk på, lakke
Lakkere spisebordet
Sprøytelakkere
nynorskordboka
lakke
VERB
Stryke lakk på
Lakke matbordet
Forsegle med lakk
Lakke eit brev
lakke
VERB
Kanskje samanheng med legg
Gå lett og smått, rusle
Lakke rundt i byen
Det kom ein rev lakkande
Om tid: li, lide
Det lakkar (og lid) mot sommar, mot slutten, til kvelds
Hoppe på éin fot
lakkering
SUBSTANTIV
Det å lakkere
lakkere
VERB
Av lakk
Lakke
Sprøytelakkere