bokmålsordboka
lakk
SUBSTANTIV
Middelalderlatin lacca, fra persisk lak, opphavlig sanskrit
Løsning av harpiks, terpentin(olje) og andre væsker, ofte tilsatt fargestoff, til å stryke på noe som et beskyttende eller forskjønnende lag eller til å forsegle brev, pakker og annet med
Golvlakk, neglelakk, brevlakk
lakkmaling
SUBSTANTIV
Lakk som er tilsatt fargestoff
lakkerer
SUBSTANTIV
Håndverker som lakkerer
lakkfarge
SUBSTANTIV
Malerfarge der fargestoffet er utrørt i lakk
Lakkrød farge
nynorskordboka
lakk
SUBSTANTIV
Mellomalderlatin lac(c)a, gjennom persisk frå sanskrit ‘slags sevje’
Middel til å stryke på til dømes tre for å gje ei hard, blank og sterk overflate
Golvlakk
Naglelakk
To strøk lakk
lakklêr, lakkler
SUBSTANTIV
Lêr behandla med lakk så det blir skinande blankt
Ei veske i lakklêr
lakkering
SUBSTANTIV
Det å lakkere