wordify
bokmålsordboka
røyk, røk
SUBSTANTIV
Det synlige forbrenningsproduktet (som stiger opp i lufta) ved ufullstendig forbrenning
Kruttrøyk, sotrøyk
Røyken steg opp fra pipa, skorsteinen
Ingen røyk uten ild
Det ligger alltid noe under (selv et løst rykte)
Gå som en røyk
Lett, fort
Gå opp i røyk
Bli til ingenting, gå i vasken
(det å røyke) tobakk
Ta seg en røyk
Kjøpe en pakke røyk
Stumpe røyken
sigarett
Rulle seg en røyk
ryke
VERB
Norr. rjúka
Sende ut røyk
Det ryker fra pipa
Ovnen ryker
Som adj i pr_pt:
Rykende ruiner
Overf:
Være så dum at det ryker av en
Som adj i pr_pt:
Et rykende fat
Helt fersk
Rykende fersk
dampe
Være så varm at det ryker av en
fyke, fare; som adj i pr_pt:
Rykende fokk
Ryke uklar
Bli uvenner
Overf:
Prisene røk i været
Fare løs på hverandre
Ryke i hop
Komme brått
Ryke opp til storm
forsvinne
Der røk den sjansen
falle
Ryke over ende
Ryke i golvet
Tape, gi tapt
Ryke 3–5 i en fotballkamp
Dra pokker i vold
Reis og ryk!
Brekke, briste, gå i stykker
Tauet, koppen røk (sund)
Det vennskapet vil ryke
nynorskordboka
røken
ADJEKTIV
Norrønt rǿkinn ‘vyrk, trottig’
rask, snåp, flittig
Gamlingen var røken (rask og rørig)