wordify
bokmålsordboka
rek
SUBSTANTIV
Beslektet med norrønt rek ‘drivgods’
Det å reke, drive
Fare på rek
Båten kom på rek
Komme på rek
Om båt: komme løs og drive på vannet; overført: begynne et rotløst liv; også: gå fra hånd til hånd
racket, rekkert
SUBSTANTIV
Engelsk, gjennom fransk og, spansk, opphavlig arabisk ‘håndflate’
Redskap til å slå med i tennis, badminton og lignende ballspill
rekambio
SUBSTANTIV
Fra italiensk av re- og cambiare ‘veksle’
rekambioveksel
rekambiokonto
SUBSTANTIV
Konto som debiteres for misligholdte veksler
nynorskordboka
rek
SUBSTANTIV
Samanheng med norrønt rek ‘drivgods’
Det å reke, drive ikring; rak
Fare på rek
Kome på rek
Om båt: kome laus og byrje å drive
I overført tyding, om person: gå over til å føre eit omflakkande liv
Ta til å tvile på si eiga overtyding eller på vedtekne sanningar
Gå til grunne
forkomast
Spak vind, bør; bølgjedrag
Rek på fjorden
Ting som driv ikring i vatnet; vraka ting, skrap
syndebukk, skyteskive, hoggestabbe
racket, rekkert
SUBSTANTIV
Engelsk, gjennom fransk og, spansk, opphavleg arabisk ‘handflate’
Reiskap til å slå med i tennis, badminton og liknande ballspel
rekambio
SUBSTANTIV
Frå italiensk, av latin re- og cambire ‘veksle’; jamfør re-
rekambioveksel
rekambiokonto
SUBSTANTIV
Konto som blir debitert for misleghaldne vekslar