wordify
bokmålsordboka
syndebukk
SUBSTANTIV
Egentlig etter 3. Mos 16,9: bukk som ble ofret som sonoffer for Israels synder
Person, institusjon som må ta skylden for uheldig resultat eller lignende
Treneren ble gjort til syndebukk etter den dårlige sesongen
nynorskordboka
syndebukk
SUBSTANTIV
Eigenleg etter 3. Mos 16,9: bukk som vart ofra som sonoffer for syndene til Israel
Person, institusjon som må ta skulda for eit uheldig resultat, for vanstell eller ein mangel
Gjere målmannen til syndebukk for tapet