bokmålsordboka
røyke, røke
VERB
Norrønt reykja
Behandle med, utsette for røyk
Røyke kjøtt
Røyke ut
Også: tvinge en til å komme fram med sannheten
Dampe på pipe, sigarett eller sigar
Røyke pipe
Røyke en sigarett
Røyke hasj, marihuana
røkelse, røykelse
SUBSTANTIV
Norrønt reykelsi, fra gammelengelsk
Stoff (for eksempel balsam eller myrra) som ved oppvarming sender ut god lukt
røkelseskar, røykelseskar
SUBSTANTIV
kar til å brenne røkelse i
røykejakke, røkejakke
SUBSTANTIV
Bekvem hjemmejakke for menn som brukes når en røyker og slapper av
nynorskordboka
røyke, røykje
VERB
Norrønt reykja
Påverke ei matvare med røyk for å få fram røyksmak
Røyke sild, kjøt
Dampe på pipe, sigarett eller sigar
Røyke pipe
Røyke ein sigarett
Røyke hasj, marihuana
I uttrykk:
Røyke ut
Drive ut med røyk
òg overført tyding: tvinge fram sanninga
røykjepølse
SUBSTANTIV
Røykt middagspølse
røykjeri
SUBSTANTIV
Anlegg der ein røykjer matvarer
røykeplaster, røykjeplaster
SUBSTANTIV
Plaster som inneheld nikotin og derfor hindrar nikotinabstinens når det blir brukt av folk som vil slutte å røykje