bokmålsordboka
røyk
SUBSTANTIV
Norrønt reykr
Elverøyk, frostrøyk, ølrøyk
røyk, røk
SUBSTANTIV
Det synlige forbrenningsproduktet (som stiger opp i lufta) ved ufullstendig forbrenning
Kruttrøyk, sotrøyk
Røyken steg opp fra pipa, skorsteinen
Ingen røyk uten ild
Det ligger alltid noe under (selv et løst rykte)
Gå som en røyk
Lett, fort
Gå opp i røyk
Bli til ingenting, gå i vasken
(det å røyke) tobakk
Ta seg en røyk
Kjøpe en pakke røyk
Stumpe røyken
Rulle seg en røyk
røkelse, røykelse
SUBSTANTIV
Norrønt reykelsi, fra gammelengelsk
Stoff (for eksempel balsam eller myrra) som ved oppvarming sender ut god lukt
røkelseskar, røykelseskar
SUBSTANTIV
kar til å brenne røkelse i
nynorskordboka
røyk
SUBSTANTIV
Norrønt reykr
Synleg forbrenningsprodukt, samansett av gassar, damp og faste partiklar
Krutrøyk
Røyken stig opp frå pipa
Gå opp i røyk (gå tapt, ikkje bli av, strande)
Gå som ein røyk (lett, radig)
Ingen røyk utan eld
Det ligg alltid noko under (eit laust rykte)
Frostrøyk
ølrøyk
(det å røykje) tobakk, sigarett
Ta, rulle seg ein røyk
Kjøpe ei pakke røyk
Stumpe røyken
røykbombe
SUBSTANTIV
Bombe fylt med sprengstoff som utviklar røyk
røykdetektor
SUBSTANTIV
røykdukkar
SUBSTANTIV
Brannmann, soldat med utstyr som vernar mot farleg røyk